Puddelvotter

...puddelvotter. Ja, det er det jeg kaller dem. Og når jeg først så mønsteret tenkte jeg med en gang på ei venninne av meg. Så disse skulle jeg lage til henne. Puddelvotter er jo egentlig litt for spesielt interesserte - ikke noe man kan lage til faren sin, sønnen sin eller til nabokona sånn helt uten videre så de ville blitt helt unike og alle ville forstå at de var venninna mi sine siden hun har verdens hærligste kongepuddel.

For dere som kjenner meg vet jeg DIGGER selbuvotter og strømper - synes det er det fineste som man kan lage med garn og pinner - men har skrekken for å lage det selv. Men nå skulle jeg altså bite tenna sammen å få det til!!

Vott nummer 1 er snart ferdig - mangler tommel (vask og pressing) men se så stor den er!!!!!! Pinnene på siden er 15 cm.... STØNN. Jeg har tidligere strikket fishermans friend sokker som var til sambo og da strikket jeg herrestørrelse og endte opp med damesokker. Så denne gangen tenkte jeg at jeg måtte jo bruke større pinner sånn at vottene ikke ble for små - men det gikk liksom andre veien.
Som nevnt tidligere er det ikke lett å omsette puddelvotter som ikke passer sin tiltenkte eier. Etter mye om og men sier sambo at han kunne overta dem (om jeg strikket en til - akkurat som om jeg skulle stoppe med en om han skulle ha dem??) De er faktisk litt for store for samboeren min. Men jeg har bestemt meg for å strikke dem ferdig - siden vrangborden på nummmer 2 allerede er klar - og at jeg ikke normalt sett pleier gi opp - til tross for mange banneord.

Å rekke opp er totalt UAKTUELT!

Så jeg fortsetter!!